Det Norske Kirkemusikkforum

Høyrer frå Kyrre Svarva på PIPORG-L at saka mellom Oddbjørn Sæbø og kyrkja i Trondheim skal opp i retten idag og imorgon. Les innlegget, og oppslag hjå NRK.

Vi får alle krysse fingrene og ønske Oddbjørn riktig lykke til!

Man må vel kunne si at når så mange andre ansatte vil slutte om Sæbø kommer tilbake er det all grunn til å tenke seg om. Det å vinne et slag betyr ikke at man vinner krigen. Bare den svært naive kan tro at saken blir løst ved gjeninntreden. Slik er det aldri. Her har man jo ikke vunnet gehør noen steder bortsett fra i egne sirkler, og forøvrig oppnådd sterk antipati. Det skyldes nok ikke bare orgelsaken. Det er svært lett å tenke at mye mer ligger bak samarbeidsproblemene.

Og spesielt gøyalt kan det jo ikke være å være den som gjør at en to av norges klart beste dirigenter/organister med lengre og kjempelang fartstid velger å slutte. Korene i kirka vil i alle fall antagelig møte det med vantro. Likeså store deler av menighetsråd og menighet/tilskuerskare.

Og det er desverre liten grunn til å tro at herr Sæbø har den storhet og karisma som skal til for å glatte over historien. Noen ganger må man bare erkjenne at det ikke er det beste å vinne. Seierens druer kan være giftige.

Bjarne Betjent

Klipp frå Adressa.no:

03.01.2008
I retten i dag for å redde jobben

04.01.2008
Harde fronter i Domkirken

_____
Iman

En sak har som kjent alltid minst to sider, og i likhet med Bjarne Betjent her, så har jeg hørt mest fra sæbø-fløyen i denne saken. Hvorvidt argumenteringen her inne er usaklig eller ikke, det skal jeg ikke si noe om, men jeg opplever forumet her som rimelig seriøst. Likevel, i denne saken har nok argumenteringen kanskje vært noe ensidig, og det har jo sine naturlige årsaker i at det er en del her som kjenner Sæbø personlig.

Ting er ikke alltid slik de synes fra utsiden, og Iman sin siste link tegner et bilde av denne saken som ikke harmonerer med hva jeg har lest her på forumet. Man kan gjerne si at det er konspirasjoner ute og går i Nidarosdomen, men det er vanskelig, om ikke umulig å bevise, og det blir dermed ord mot ord. Det kan likegodt være Sæbø som har stått for disse problemene som noen som helst andre. Det er mitt standpunkt på dette tidspunkt.

Jo, du kan så si. Dess mer jeg tenker på dette jo mer fortvilt blir jeg. Vanligvis skal man selvsagt gå på sak og ikke person. Men så kan det hende at sak blir person, dvs person går 100% opp i sak og blir saken, på en måte. Dette er ikke uvanlig i kverulanteriet. Og selvsagt får man støtte. Fra de man kjenner, kolleger og andre. Gjerne andre som selv savner noe å kjempe for. På noen har slikt en nær magnetisk kraft. Og evnen til å se ting på avstand avtar proposjonalt med engasjementet. Å vinne saken blir det eneste målet. Alt annet blir knefall og nederlag. Ryggen holdes så rak at den naturlige svaien forsvinner helt.

I visse kretser taler man om folie à deux; -å dra andre med i galskapen. Og når jeg leser alt på nettstedet om orgelsaken blir jeg skremt. Så mange tegn på dette!!

Og hva er egentlig saken; at noen har gjort for lite og brukt penger i unøde. Jøss!!! Ikke er det nytt at slikt skjer. Og det er ikke hemmelig for noen at det er brukt penger fra orgelkontoen til div arbeid. Har aldri vært det. Heller ikke at lite har kommet ut av pengene. Saken har dessuten vært vurdert av kommunerevisjonen. Hva er altså problemet?

Og så ser man at Vivianne Sydnes og Per Fr. Bonsaksen vil slutte/sykmelde seg om "varsleren" kommer tilbake. Herr Bonsaksen har hatt permisjon lenge og er ganske just komet tilbake. Fru Sydnes spiller ikke på orgelet i særlig grad og fokuserer på korene. Og jeg tenker; det kan da ikke være på grunn av Sæbøs oppfatninger i orgelsaken disse to ikke vil arbeide sammen med ham. Kanskje har saken fokus for ham i det daglige? Eller er han rett og slett en vanskelig mann - en kverulant som har funnet sin sak?

Og uansett hva som er og ikke er; noen ganger passer man rett og slett ikke. Og jussen kommer til kort. Og noen med vett må fortelle at det ikke er best å vinne.

Bjarne B.

Dette er jo ikke en enestående sak, dessverre. Nå er det vanskelig for meg å kommentere akkurat denne saken, delvis fordi jeg sitter i Bergen og egentlig ikke har satt meg så veldig inn i den, og delvis fordi jeg ikke ønsker å kommentere en spesifikk sak på dette grunnlag. Som du sier; dette er jo en personstrid.

Men på generelt grunnlag, så synes jeg det er trist når slike saker oppstår. Jeg synes det er trist når den musikalske utviklingen i et område eller menighet skal ødelegges fordi de innvolverte ikke tåler trynet på hverandre, for å si det rett ut. Det er ikke slik det skal fungere. I slike saker så vil man jo alltid ha tilhengere og motstandere. Faren er at saken blir såpass opphetet at det dermed blir totalt splittelse. I denne spesifikke saken, så har jeg hørt folk være pro-Sæbø og anti-Sæbø, og jeg har etterhvert hørt omtrent like mange argumenter fra begge "leire".

Når det gjelder orgelsaken i Nidarosdomen, så er det trist at det har tatt så lang tid. Nå vet jeg ikke hvor denne saken står i dag, men etter det jeg har forstått, så har den holdt på i hvertfall siden -94, når restaureringen av Wagner-orgelet var ferdig.
Steinmeyer-orgelet er jo på alle måter et unikt instrument. Spørsmålet når man skal restaurere dette instrumentet blir jo hvilken status man skal restaurere det til. Det var for eksempel mye enklere å restaurere orgelet i Johanneskirken her i Bergen enn det vil være å restaurere Steinmeyer-orgelet i Nidaros, fordi Johanneskirken ikke ble gjort noe nevneverdig ombygging av mellom innvielsen i 1894 og ca. 1960. Steinmeyer-orgelet er jo ombygget og utvidet og flyttet på x antall ganger, og det spørs hvor mye av Steinmeyer sin opprinnelige konstruksjon som fortsatt eksisterer.

Likevel; jeg er ikke i tvil om at dette instrumentet må restaureres, uansett hvilken periode det restaureres tilbake igjen til. Jeg tror det virkelig store spørsmålet i denne saken blir hva man gjør med orgelfasaden, og hvorvidt en ny fasade (den gamle, "opprinnelige" fasaden tilhører jo som kjent Wagner-orgelet) vil medføre bråk fra Riksantikvaren og kirkens orgelkonsulent.

Ja, tenk om man rolig kunne satt seg ned og gitt/mottatt innspill rundt orgelet som alle er enige om det må gjøres noe med. Orgelet eies av fellesskapet. Ingen andre eier den saken. Ingen har rett og ingen tar feil. Alle har rett til å hevde sitt, men ingen har krav på å få sin løsning igjennom.

Og til slutt må den som sitter på pengene bestemme. Og alle må bøye seg for avgjørelsen.

Problemet oppstår når noen oppkaster seg til (eller blir opphøyet til) "varsler" og går i krigen med krum nakke. Jeg ser at det kan ende i den største tragedien på mange år i menighetens musikkliv. Domkantorene skylles ut med badevannet. Tilbake står muligens en renvasket organist.

Ha det

Bjarne B.

Det var godt. Lenge siden sist, forresten...fra min side, i alle fall.

Bra at de i hvertfall har fått en rettslig kjennelse på at forflytningen er ugyldig. Uansett hvem som har gjort hva i den saken; å degradere en person på den måten er ulovlig.

For å trekke en parallell til diskusjonen med/om Bjarne, som på korrekt vis ble sparket ut i fra forumet (dvs at jeg støtter utsparkingen), så er det jo ikke denne saken svart/hvit, dvs at det er én part som har rent mel i posen, mens den andre har hundrevis av svin på skogen. Som advokaten til Sæbø sier; en god og fredelig løsning kan kun oppnås ved at BEGGE parter viser besinnelse.

Så selv om forflytningen er ugyldig, så er det nok ikke så enkelt som at Sæbø er den som alltid har hatt rett. Dessverre. Intet er enkelt!

La oss ikke trekke paraleller til diskusjonen med Bjarne Betjent. Den var kun sjikanøs og helt hundrede prosent meningsløs da vedkommende hadde like mye kunnskap om saken som et hvilket som helst marsvin!

Formuleringen din Hallgeir, gjør at jeg må presisere en ting:
Det er ikke sånn at Oddbjørn alltid skal ha rett. En slik formulering kan misforstås som om Oddbjørn skulle være en slags kverrulant. Men det er han ikke. Hvis Oddbjørn hadde sagt at jorda var flat og at månen var en ost, da ville jeg vært enig i at han ikke hadde rett. Men i orgelsaken er det helt klart at alt han har gjort har vært helt korrekt. Rapporten er 100% fakta, og intet av dens innhold er tilbakevist. Og han har utført den jobben han ble satt til, nemlig å innrapportere fakta i en orgelsak som er en stor skam for Nidarosdomen.

Hvis ikke (blant andre) Oddbjørn hadde gått ut offentlig med orgelsaken hadde den forblitt hemmelig, akkurat slik domkirken ønsket. Det vil i ramme alvor si at alt det arbeid som Oddbjørn Sæbø og Bjørn Kåre Moe hadde gjort ville ligge dypt nede i en skuffe, tilintetgjort. Og Steinmeyerorgelet ville sannsynligvis ha stått i stor fare, kanskje til og med blitt erstattet med et helt nytt instrument.
Tenk litt på disse to konsekvensene.

Så påstår enkelte at Oddbjørn har beskylt noen for underslag av penger, og at han har hengt ut kolleger i media. Dette er påstander som er riv ruskende gale, og veldig farlige, fordi de skaper et inntrykk av Oddbjørn som en konfliktmaker.
Oddbjørn har aldri hengt ut noen, hverken i media eller andre steder! Oddbjørn har aldri påstått at noen har underslått penger.
Oddbjørn fikk i oppgave fra domkirken å skrive en rapport om hva i all verden som hadde skjedd i orgelsaken i 15 år.
Da Oddbjørns rapport ble fremlagt domkirken, var den så sterk at domkirken ville at den skulle gjemmes vekk. I rapporten står det helt klare fakta, tall, datoer, hva som (ikke) er gjort, og hvem som har gjort hva, at det mangler møtereferater, osv. Oddbjørn skriver altså ikke -"han har kjøpt seg tyggis for alle pengene!" slik som enkelte påstår. Det påstås også at kommunerevisjonen har "renvasket" noen som Oddbjørn har "anklaget for underslag", men denne sier stort sett det samme som Oddbjørn; nemlig at det mangler bilag, orginaler er erstattet med kopier, det mangler underskrifter fra deltagere ved restaurantbesøk osv. I tillegg må nevnes at kommunerevisjonen ikke har vurdert om hvorvidt pengene som har gått ut fra orgelkontoen er "vel anvendte". Ergo hverken renvasker eller dømmer revisjonsvurderingen noen, men stiller stort sett de samme spørsmålene som Oddbjørn rundt bruken av orgelkontoen.



For meg er Oddbjørn en helt, og det han har gjennomgått ville jeg ikke unnet min værste fiende!
Hvis noen mener at Oddbjørn ikke har "rent mel i posen" får de komme med en eller annen form for dokumentasjon på sine påstander, ellers blir det bare en sånn "jeg har hørt derfor vet jeg at osv..."-diskusjon, og det gidder jeg ikke. Man kan ikke som "Bjarne" Olsen øse ut av seg massevis av kjempesterke meninger om ting man ikke aner et kvekk om. Da blir det hele i beste fall bare idiotisk, og fører til skittkasting ala barnehagen.
Jeg synes også at det blir litt tynt å si at "det er ikke sånn i en sak at en har feil og en har rett", vel jeg utfordrer hvem som helst: Vis meg hva Oddbjørn har gjort som er galt! Jeg greier ikke finne en eneste ting!


Jeg og mange fler har påkalt en uavhengelig ikke-kirkelig granskning av hele orgelsaken for lenge siden.
En slik granskning hadde nok skremt vettet av de fleste av oss!

Jeg er rimelig sikker på at Sæbø har gjort en god jobb i orgelsaken, og det kan nok være riktig at det er mye konspirering og uheldige uttalelser hvis formål er å sverte Sæbø i DEN saken. Her sør, og jeg vil tro i resten av landet også, så har vi en klar oppfatning av at enhver sak som innehar store endringer i forbindelse med Nidarosdomen, vil være en sak med enorm prestisje, og dermed vil det ikke nødvendigvis bli den beste løsningen for alle som vil bli den foretrukne.

Så til min uttalelse om at alt ikke alltid er svart/hvitt og ikke nødvendigvis at det er slik at én part har rett og én part tar feil.
For det første så var ikke det ment om orgelsaken i det hele tatt. Uttalelsen var basert på domsavsigelse i tvisten om overflytning av Sæbø, og Sæbøs advokat sine uttalelser i etterkant.
For det andre; Jeg baserer meg for det meste på informasjon som kommer gjennom dette forumet om denne og flere andre saker i tilknytning til Nidarosdomen og Oddbjørn Sæbø. Grunnen til at jeg trakk en parallell til nevnte diskusjon, er at selv om selve innholdet var nedverdigende og sjikanerende, så var det faktisk et poeng der.
Gjennom forumet her så har jeg fått inntrykk av at Sæbø er en super fyr, og før jeg sier noe mer, så vil jeg si at inntil det motsatte er bevist, så tror jeg nok at han er det også. MEN, og her tror jeg det egentlige poenget til betjenten var; I en personstrid så vil det alltid være tilhengere og motstandere av BEGGE parter. Når jeg gjennom forumet her får inntrykk av at Sæbø ikke gjør en flue fortred, mens jeg gjennom andre kanaler får inntrykk av at det er han som er årsaken til problemene, så får det meg til å tro at sannheten ligger et eller annet sted midt i mellom disse to oppfatningene.

Det er naturlig at dere som kjenner Sæbø godt, og har et positivt inntrykk av ham, vil forsvare han. All ære til dere for det. Jeg vet INGENTING om hvilken behandling han har fått, annet enn gjennom det jeg har lest her inne. Ut i fra det, så kan jeg si; Selvfølgelig fortjener han ikke det. INGEN fortjener det. Uansett.
Gjennom egne erfaringer med kirkenorge, så vet jeg også at det er godt mulig at han kan ha fått en slik behandling, dessverre.

Jeg er en person som velger å ha et kritisk blikk på alt. Det er slik jeg er. En sak har alltid minst to sider, og om de to sidene er totalt forskjellige fra hverandre, så er som oftest sannheten en helt annen. Det har jeg lært gjennom erfaringer. DET er poenget mitt.

Hallgeir, dette var ikke ment som en utblåsning mot deg bare så det er sagt. Og jeg er helt enig i at man skal reflektere over at det kan finnes minst to sider av en sak.

I dag fikk jeg tilbake datamaskinen min etter at den har vært borte etpar måneder til reparasjon, så nå kommer det endelig mer stoff snart. Vi har noen korrespondanser som vi har ventet litt med å legge ut. Disse vil kanskje forklare litt hvorfor jeg blir så oppgitt hver gang jeg i aviser, på tv eller blant folk oppfatter det som om noen tviler på at Oddbjørn er helt uten skyld i saken. I allefall blir jeg oppgitt når folk uttaler at "men han er nok ikke helt uskyldig han heller" uten at de vet et kvekk om fakta i saken.

Min mening er iallefall at Oddbjørn ikke har gjort noe galt, og det er ikke noe jeg sier fodi jeg er tilhenger av han, men en mening jeg har gjort meg opp etter å ha sittet i evigheter og lest hundrevis av sider i saken, uten å være i stand til og finne en eneste ting som har fått meg til å tvile. Det er vel det som har gjort at jeg har engasjert meg så enormt i denne saken også, nemlig at det hele er så grusomt urettferdig mot Oddbjørn, at han er utsatt for ren tortur uten at man kan vise til at han har gjort noe galt. Gleden over seieren i retten var derfor stor, for det var både rettferdigheten og Oddbjørn som vant på fredag.

En ting er helt absurd synes jeg, nemlig at noen utbasunerer i avisen at "om Oddbjørn kommer tilbake skal vi gå til doktoren og sykmelde oss"!
Det sier alt om dem, men absolutt ingenting om Oddbjørn!

Forstår selvsagt at det ikke var ment som utblåsning rettet mot meg;) Dette er en frustrerende sak uansett om man er involvert i den eller ikke. Tilsvarende ting skjer dessverre altfor ofte i Den norske kirke, og det er egentlig et under at ikke arbeidstilsynet har stengt flere kirker som følge av slike saker.

Det er dessverre ikke første gang jeg har hørt at om nn kommer tilbake så sykemelder halvparten eller 2/3 av staben seg. Men det er en ting å si det, en helt annen ting å gå ut i avisen med det. Uansett om de som har gjort det har belegg for det eller ikke, så er det høyst kritikkverdig. Selv om man som domkantor, og kanskje særlig i Nidarosdomen, til en viss grad er en offentlig person, og slikt sett kanskje mer "tilgjengelig" for at slike ting havner i offentlighetens lys, så mener jeg personlig at en personalstrid er og blir en privat affære. På den annen side - når saker først blir offentliggjort, slik som denne, og til en viss grad får bred mediadekning, så mener jeg at man bør kunne diskutere disse sakene konkret og prøve å lære noe av dem.

Orgelsaken i Nidaros har jeg ikke satt meg så veldig inn i. Jeg lastet ned rapporten og begynte å lese på den, men fant ut at det ikke hadde noen hensikt for meg personlig å sette meg inn i det, i hvertfall ikke på nåværende tidspunkt. Årsaken til det er at jeg er en person som lett engasjerer meg mye i slike saker, og akkurat nå har jeg en million andre ting som jeg absolutt må bruke energi på.

Det lille jeg fikk lest reagerte jeg på, og når det gjelder orgelsaken, så støtter jeg de argumentene som er kommet frem her på forumet, basert på det jeg har lest.
Forarbeidet til en restaurering eller et nybygg virker litt slapt og useriøst fra disse instansene (da regner jeg ikke med Sæbø og Moe, som tydeligvis har gjort et veldig grundig arbeid), og det er klart at det er kritikkverdig når man ikke klarer å svare på hva 1 million (eller hva summen var) kroner har blitt bruk til.

Når det gjelder selve spørsmålet om restaurering eller nybygg i denne saken, så finnes det gode argumenter for begge deler. Det som taler mot restaurering, er jo at dette orgelet er ombygget, flyttet, utvidet osv x antall ganger, og spørsmålet om hvilken periode man skal restaurere tilbake til, vil føre til en enorm diskusjon, tror jeg. En annen ting er jo at Steinmeyer ikke var av de beste orgelbyggerne i Europa. Et annet spørsmål er jo hvor mye man er villig å bruke for å føre orgelet tilbake til original stand.

Men det er like mange argumenter for restaurering; orgelet er jo uten tvil et unikt instrument i Norge, og det ville være synd å kaste et slikt instrument, for å si det litt brutalt. Så instrumentet har høy bevaringsfaktor. Et argument som henger mye sammen med et motargument, er nettopp det at Steinmeyer ikke bygde så mange instrumenter i Norge. Jeg vet om 4; Nidaros, Gjøvik, Haugesund (vår frelser) og Dale i Vaksdal. Jeg vet ikke så mye om de 2 siste, men Gjøvik ble satt sammen av Snertingdal, og så vidt jeg vet, så er Nidaros det eneste orgelet som Steinmeyer satte opp selv her i Norge.
Ut av disse 4 så er det bare Nidaros og eventuelt Dale igjen. Haugesund har som kjent fått et nytt orgel fra Verschueren og Gjøvik-orgelet er vel ferdig i disse dager.
Så Steinmeyer-argumentet er et argument som taler både for og i mot restaurering.

Jeg håper jo inderlig at man blir enig i denne saken, og får en løsning som alle kan være bekjent av. En stor utfordring vil nok være å finne ut av fasadespørsmålet, i og med at orgelets opprinnelige fasade som kjent står foran/rundt et helt annet orgel.

Eg kjenner ikkje til at Steinmeyer-orgelet hev vore utsett for so mange endringar:
Sett opp i nordre tverrskip 1930 med éi endring i høve til den opphavlege planen, nemleg at ryggpositivet vart eit positiv.
I laupet av 50-talet: Mesteparten flytt til vestenden av kyrkja; det store svellverket vart grunnstammen for eit nytt kororgel med ny spelepult. Nokre stemmer tekne ut og lagra i Erkebispegarden, nokre få nye stemmer sett inn. I det heile meir ei flytting enn ei ombygging. Alt dette som éin prosess.
Dei siste vel 50 åra hev orgelet stått i fred, utanom vanleg vedlikehald, eit par småendringar som ein "Quasi-Bourdon 16" i soloverket, og fjerninga av Wagner-fasaden.

Altso: Orgel bygt, og flytt/ombygt éin gong (rett nok over nokre år). Nokon som kjenner betre til saka enn det eg gjer, fær retta dette om det er gale, men eg trur ikkje eg kan vera heilt på viddene.

Spørsmålet er vel ikkje so mykje til kva tilstand orgelet skal restaurerast, men kvar i kyrkja det skal stå. Etter kva eg kan sjå er hovudpoenget til Sæbø og Moe at slike spørsmål må drøftast og avgjerast på ein fagleg forsvarleg måte, ikkje med at biskopen berre seier "Orgelet skal stå i vest!" og ferdig med det.

So vil eg spørja Hallgeir om kva europeiske orgelbyggjarar på 20- og 30-talet som var betre enn Steinmeyer. Eg kan med handa på hjarta seia inkje katedralorgel frå nokon periode hev gjort slikt eit inntrykk på meg som Steinmeyer-orgelet -- jamvel slik det står idag. Ikkje ein påstand som bør tilleggjast serleg vekt når han kjem frå meg, men eg er langt frå åleine om å meina at orgelet i Nidaros er noko heilt eineståande i Europa.

Når det gjelder kvaliteten på Steinmeyer, så er det klart at ut i fra et 30-talls synspunkt, så var de av de beste. Blant annet Max Reger var forbløffet og fascinert av deres orgler. I ettertid kan man nok si at det ikke var alt ved deres bygging som var like tilfredsstillende. På den tiden benyttet Steinmeyer seg mest av pneumatikk. Akkurat Nidaros tror jeg er elektropneumatisk. Noen får rette meg om jeg tar feil.

Anyways, begge disse to teknologiene presenterer en del problemer. Pneumatikk har jo et problem med avstander, og forsinkelser knyttet til dette. Man er avhengig av å få rørene så tette som mulig og risikoen for lekasje bør være nærmere null. På 1930-tallet var ikke dette noe problem, da man benyttet seg mest av metallrør av diverse metaller. Primært kobber, om jeg ikke husker feil.

Elektropneumatikk har det problem at det tross alt er elektronikk man snakker om, og uansett hvor mye man snur og vender på det, så vil elektriske komponenter slites ut med tiden. Alle her har vel erfart elektropneumatiske orgler med dårlig overføringer som følge av dårlig kontakt et eller annet sted, eller rett og slett slitte ledninger.

Klanglig sett så har jeg inntrykk av at Steinmeyer var gode intonatører. Det at orgelet i Passau var et orgel som fascinerte Max Reger, sier litt. Når det gjelder klangen i Nidaros, så har jeg veldig lite jeg kan si. Jeg har ikke hørt det, dessverre, men jeg tviler ikke på at klangen gir et mektig inntrykk.
De orgelene av Steinmeyer jeg har hørt er orglene i Haugesund og Gjøvik. Jeg har spilt på begge, sistnevnte jevnlig, når jeg studerte på Gjøvik. Begge disse to er som kjent fjernet fra sine respektive kirker. Haugesund-orgelet husker jeg for dårlig til å si noe, men Gjøvik orgelet gav meg ikke noe positivt inntrykk. Det var rett og slett fælt å høre på. Nå tror jeg ikke dette skyldes Steinmeyer, men snarere Snertingdal som monterte orgelet og som har hatt det daglige ansvar for vedlikehold. Det er derfor vanskelig for meg å si noe om klangen i et Steinmeyer-orgel, både generelt sett og i forhold til Nidaros.

Når det gjelder spørsmålet om det fantes bedre orgelbyggere, så vil jeg nok si at det gjorde det. Kanskje ikke i forhold til datidens tenkning, men i forhold til et historisk perspektiv, så eksisterte det flere.

Både Rieger, Marcussen og Flentrop var aktive på 20 og 30-tallet, og leverte også den gang gode orgler. Klais var også i full sving. I Frankrike holdt Charles Mutin liv i Cavaillé-Coll etter C-Cs død i 1899. I England var Harrison & Harrison, samt Willis to selskaper som markerte seg.

I ettertid kan man kanskje si at det hadde vært bedre om en av disse hadde bygget, selv om Steinmeyer også markerte seg. Steinmeyer bygde jo flere enormt store instrumenter. Mest kjent er som tidligere nevnt Passau, som har 208 stemmer. Men, større er ikke alltid bedre, og det å bygge svære instrumenter presenterer flere problemer enn løsninger. Blant annet er overføringer et mye større og komplisert arbeid.

Jeg tror avgjørelsen om Steinmeyer kom av flere årsaker:
1) Steinmeyer hadde nettopp fullført orgelet i Passau, som ble rost opp i skyene av blant andre Max Reger
2) Cavaillé-Coll var nok litt for konservative i sin tekning, samtidig som selskapet slet veldig økonomisk. I motsetning til C-C, så var Steinmeyer en bedrift som fungerte veldig godt økonomisk.
3) De engelske orgelbyggerne falt ikke i smak, kanskje mest på grunn av at den kirkemusikalske tradisjon i Norge er veldig påvirket av tysk kirkemusikk-tradisjon.
4) Rieger, Marcussen og Flentrop ble nok på 20-tallet ansett som veldig konservative, da de tviholdt på mekaniske orgler. På 20-/30-tallet ble mekanikk ansett som lite fremtidsrettet, og man mente at elektrisitet og pneumatikk var fremtiden. Disse tre leverte heller ikke anbud til Nidarosdomen, så de var uansett ikke inne til vurdering.

Steinmeyer eksisterer fortsatt den dag i dag, men er nok ikke i like stor aktivitet som de var i sin glansperiode på 20-/30-tallet. Hva som skjedde med Willis, vet jeg ikke, men Harrison & Harrison lever i beste velgående, og er høyt ansett i England. Jeg har selv fått spilt på orgelet deres i Durham, som ble bygget om sist på 1970-tallet. Det er en stund siden (7 år siden til sommeren), men jeg husker fortsatt at alt fungerte veldig utmerket, og at det ikke var noen irritasjonsmomenter ved instrumentet, muligens litt blindet av ærefrykt for et så stort instrument.

Uansett om man velger å restaurere eller bygge et helt nytt orgel, så må det være en kritisk og grundig vurdering som ligger til grunn. Hva vil man oppnå? Ved nybygg; hva gjør man med det gamle orgelet? Kan man, fortsatt ved nybygg, klare å få benyttet mesteparten av pipematerialet som eksisterer, og slik sett bare ha behov for å oppbevare Steinmeyers tekniske løsninger for ettertiden?

Jeg forstår veldig godt argumentene for å restaurere, og jeg er langt på vei enig. Dette instrumentet er unikt i norsk og europeisk orgelhistorie, og det er verdt å ta vare på fordi det er, så vidt meg bekjent, det eneste Steinmeyer-orgelet som eksisterer i Norge i dag. Men orgelets opprinnelige identitet, slik det stod i 1930, er en identitet som man ikke kan få tilbake, uansett hvor mye man bruker på restaurering.

Derfor mener jeg at dersom 1930-identiteten er formålet ved restaurering, så bør man heller vurdere å bygge et helt nytt instrument, men med gammelt pipemateriale + nye piper/stemmer der det er nødvendig/ønskelig. Resten av orgelet kan man oppbevare i Nidarosdomens museum, slik at man vil få bevart så mye av orgelet som mulig.

En helt annen diskusjon er jo hva man gjør med fasade-spørsmålet, i og med at Wagner-fasaden var orgelets opprinnelige fasade.

Mi röynsle med Steinmeyerorgelet er at det elektriske verkar godt. Ja, ein hylar her og der, men til å vera eit 70 år gamalt system der knappast noko av leidningar og kontaktar er skifte ut, er det sers lite. Jamnast verkar det meste som det skal. Med ei overhaling kvart femtiande år eller so, og vanleg vedlikehald innimellom, trur eg det skulle verta lytefritt; som til dömes Skinner-orgla i USA og Willis- og Harrison-orgla i England er det når dei vert tekne vare på. Gode elektropneumatiske orgel vert ikkje kasta ut av di dei ikkje verkar, men av di "nokon" vil ha eit anna instrument.



Ved förre århundreskiftet bygde Rieger helst elektro-pneumatisk; i 1931 leverte dei eit stort elektro-pneumatisk orgel til det som no er domkyrkja i Innsbruck. http://orgeln.musikland-tirol.at/ob/Rieger-Gebr.html
Eit sök på "marcussen" og "pneumatisk" gjev mange treff for orgel bygde på 1920-talet.
Flentrop bygde pneumatiske orgel til langt inn på 30-talet, og so seint som i 1947 eit elektrisk i Hilversum. http://www.flentrop.nl/orgelbouw/hilver_apos.html

Hallgeir: Kom deg til Nidaros snöggast råd og opplev orgelet sjölv! Det vil endra synet ditt på Steinmeyer for alle tider!

Hadde inntrykk av at Rieger, Marcussen og Flentrop var av de mest konservative også på den tiden, i hvertfall de to siste, men ser at jeg tok litt feil der.

Vedlikehold kommer man ikke utenom uansett hvilken type orgel det er snakk om. Til og med de identitetsløse digitale instrumentene trenger visstnok vedlikehold.
Min erfaring med elektropneumatisk er dessverre heller dårlig. Her til lands har jeg aldri opplevd å spille på et elektropneumatisk orgel der det ikke har vært et eller annet problem.
Men du har helt rett i at ved riktig vedlikehold så vil også elektropneumatiske orgler kunne holde seg i generasjoner. Jeg var skeptisk til hvordan det ville gå når jeg skulle prøve orglene i York Minster og Durham Cathedral, som må ha hatt elektropneumatisk overføring. Jeg husker jeg ble overrasket over hvor greit det gikk å spille på disse orglene. Trolig ville jeg nok oppdage flere ting om jeg den gang hadde hatt den kompetansen jeg har i dag, og visst hva jeg skulle høre etter, men selv den gang tror jeg nok at jeg ville reagert på det om det hadde vært merkbare hylere eller treg respons eller andre merkbare problemer.

Her til lands så har jeg bare opplevd problem-orgler når jeg har vært borti elektropneumatiske orgler. Men det kan likegodt være manglende vedlikehold som har gjort det, som noe annet. I min hovedkirke så har vi et elektropneumatisk Jørgensen fra 1956, som i alle år har vært et problem-orgel. For et par år siden fikk vi en dyktig orgelbygger bosatt i Bergen til å se litt på det, og han brukte en uke på å reparere dette lille orgelet. Den gang viste det seg at Jørgensen, eventuelt det firmaet som har hatt vedlikeholdet frem til ca 1980, tydeligvis ikke har brydd seg med å gjøre arbeidet ferdig, og det har i sin tur gjort at orgelet har vært ustabilt.

Problemet er at selv om orgelet har vært stabilt i 2 år, så begynner likevel de samme elektriske feilene å komme tilbake igjen. Når de ikke er der, er det mange andre problemer man må ta hensyn til. Så det er min daglige erfaring med elektropneumatikk á la Jørgensen.

På prinsipielt grunnlag så kan man nok si at jeg er i mot elektropneumatiske orgler, og mener at det bør være absolutt siste utvei. I en god del situasjoner, bl.a. Nidaros og Bodø vil man ikke ha noe annet valg om man skal benytte seg av fjernverk. Men jeg mener at om man kan unngå bruk av elektropneumatikk, så bør man gjøre det.
Et mekanisk orgel har den fordelen at til og med jeg kan gå inn og fikse problemet. Det sparer meg for irritasjon, sparer orgelbygger for unødvendig reising og sparer fellesrådene for utgifter til orgelbygger.
Og så synes jeg det er så mye bedre når man kjenner at man spiller på et orgel

Ankefristen er gått ut, nokon som veit om fellesrådet har anka?
____
Iman

Ankefristen er visst utsatt til slutten av uka.

? 5 uker altså?
OK, takker og venter...
____
Iman

Kirkevergen anket Sæbødommen på tirsdag 19. Kirkelig Arbeidsgiver (KA) trår nå til som partshjelp for fellesrådet.
Makabert!

All ros til Ingrid Smalås som tør gå ut offentlig med støtteerklæringer til Oddbjørn!

Det vil komme en del avisutklipp på nettsiden som viser stridighetene ved domkirken. Det har vært forferdelige maktkamper og personstridigheter ved domkirken i mange år, lenge før Oddbjørn ble ansatt.
Nå er vi vitne til en moderne heksejakt; et uskyldig, stillferdig og redelig godt menneske brennes på bålet!
Jeg har snakket med folk i Trondheimskirkene om mishandlingen og torturen av Sæbø, felles for dem alle er at de støtter han, men ingen tør reise seg opp og gjøre noe.
Jeg skjønner godt at folk er livredde for kirkevergen, det har de all grunn til.

Når ankesaken kommer opp vil nok kirkevergen gå seg på et nytt nederlag, for tross alt har han ingen tjans - saken hans mot Sæbø fungerer best ved domkirken der tyranniet regjerer.
Når kirkevergen taper i retten for andre gang er det brukt flere hundre tusen på å få knust et uskyldig menneske fordi noen svært få hater han så forferdelig fordi han røpet deres mørke hemmeligheter.

Husk at det ikke er kirkelig fellesråds 22 medlemmer som er i mot Oddbjørn. Saken har ikke en gang vært oppe til behandling ved fellesrådet. Det er kirkevergen som ønsker han vekk!

Jeg vil anbefale dere alle å lese "Oddbjørn Sæbøs synderegister" skrevet av Bjørn Kåre Moe. Der knuses alle argumentene til kirkevergen i prosessen mot Sæbø!

FULL SEIER TIL ODDBJØRN SÆBØ!

I dag klokken 1330 ble det kjent at Oddbjørn Sæbø vant på alle punkter IGJEN!
I skrivende stund jobbes det med å få lagt ut flere dokumenter og avisstoff på nettsiden!

Are Alund

Først av alt, jeg har full respekt av Oddbjørn Sæbø og er fullstendig på hans side, å saksøke sin egen arbeidsgiver er veldig seriøst og jeg håper dette er igjennomtenkt ordentlig. Tror Oddbjørn at han kan gå rett tilbake til sin jobb å si takk for sist, å tro at alt vil bli som før? Høres veldig usannsynlig ut.

Arbeidsgiveren har allerede betalt 400.000 kr i omkostninger, sikkert mer enn en årslønn. Vil de ta Oddbjørn tilbake med åpne armer? Neppe...

Jeg er arbeidsgiver og jeg vil aldri i verden ansette en person som tidligere har saksøkt arbeidsgiveren sin, det minste feilsteg, og jeg vil bli den som må stille i retten.

På en god side, Oddbjørn er fortsatt ansatt, så arbeidsgiveren må ha en god grunn til å si han opp.

Jeg tror desverre at Oddbjørn Sæbø har spilt sin siste "Tu es Petrus" på Steinmeier-orgelet for uoverskuelig framtid.

Håper jeg tar fullstendig feil...

I en slik konflikt som dette kan det vel være en fordel om noen vurderer arbeidsgiver også, og hvem som egentlig har trampet mest over? For at de to skal kunne jobbe sammen synes vel noe tvilsomt..

Nå har kirkelig fellesråd anket omplasseringssaken av Oddbjørn Sæbø til høyesterett.(!)

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1280592.ece

Fra adressa.no:

"- Vi vil heller ha domkantor Oddbjørn Sæbø omplassert enn å si ham opp, sier kirkeverge Kjell Inge Nordgård."

De ønsker da altså å kjøre saken videre på prinsipiellt grunnlag.

Man kan spørre seg om fellesrådet har mistet all forstand.(?!)

Når det gjelder de kirkelig ansatte i Trondheim, kantorer, prester m.fler, så burde de trekke seg fra sine stillinger og finne seg noe annet og gjøre!
Jeg mener at Sæbøs "kolleger" er med på mobbingen ved å sitte på ræva uten å gjøre noen verdens ting for å hjelpe en kantor-kollega som blir plaget og trakasert av arbeidsgiveren. Enda værre er det når de til og med påstår at de støtter Sæbø! Det finnes kun noen få personer som tørr være til hjelp, men de stemmene blir få og små. De høres ikke like godt som de kraftige stemmene til "de store menn" i ledelsen i kirken.

Nidaros har ny biskop nå, ser vi noen forbedring etter bispeskiftet? Nei, vi har nok en gang en biskop som er med på organistert mobbing, og som er så feig at han ikke tørr sette de som faktisk gjør noe galt på prøve. Domkirkens ansatte er "fredet" fra å bli kritisert av ledelse i kirken og biskopen.

Har man vært lenge nok i domkirken i Trondheim, har man makt til det meste her i byen, man har til og med innflytelse på hva som skal stå i avisene i anledning denne saken. Mange avisinnlegg som støtter Sæbø, har blitt kraftig redigert av avisen, og til og med ikke blitt trykt. Motpartens innlegg kommer likevel på trykk!

Til dere som sitter å leser og som synes det er trist at Oddbjørn Sæbø blir behandlet på denne måten: GJØR NOE!!!! Det og ikke gjøre noe er det samme som å samtykke i at dette er en kirke vi vil være en del av!

Undertegnede som har jobbet mye med saken tidligere men ikke i den senere tid, har blitt så sliten av den at det er vanskelig å holde på videre uten mer støtte, hjelp og motivasjon fra enda fler mennesker. Det er nå vi må komme i gang.

Vi har et medmenneske som trenger oss!

-Espen Selbæk-